Husmorhæren - Kven er vi i bildet?
Lenke til siden bildet er hentet fra: HUSMORHÆREN - eit online kvinnefellesskap
Et undervisningsopplegg om språk, bilder, makt og kunstig intelligens
Hundrevis av kvinner i pastellkjoler står på en eng, mange med kjevler i hendene, alle smilende, alle like. I forgrunnen: fire kvinner som ser rett mot deg. Stemningen er lys, trygg og nostalgisk – eller?
Dette bildet er knyttet til Husmorhæren – et “kvinnefellesskap” som vil løfte “familieverdiane og menneskeverdet høgare opp i samfunnet”, og som beskriver seg selv som “verdas varmaste, mjukaste, hyggelegaste hær”. Teksten deres er skrevet på nynorsk, og den fremhever verdier som varme, fellesskap og natur. Men bak den milde tonen ligger spørsmål som fortjener å bli utforsket i klasserommet: Hvem får være med i dette fellesskapet? Hva forteller språket, bildene og teknologien om hvem som blir synlig – og hvem som ikke blir det?
Opplegget kobler norsk, samfunnsfag og digital kompetanse. Elevene arbeider med tekstanalyse, bildeanalyse, kritisk tenkning, AI-literacy og refleksjon om språk, makt og mangfold. Her kan lærere velge oppgaver, velge bort oppgaver, forandre på oppgaver, la seg inspirere! Teksten og oppgavene er laget i samarbeid med ChatGPT - sterkt inspirert av en video, som ligger nederst. Den kan dere vise elevene deres - eller ikke :)
Fase 1: Førforståelse og undring
Vis bildet uten tittel eller tekst. Be elevene skrive ned tre ord eller setninger som beskriver det de ser og føler – uten å tolke.
Diskuter:
Hva slags stemning formidler bildet?
Hva tror dere bildet viser?
Hvem tror dere har laget det – og hvorfor?
Fase 2: Tekst og språk
Del ut Husmorhærens tekst “Kven er vi i Husmorhæren?” og la elevene lese individuelt før de diskuterer i grupper:
Hvilke verdier eller følelser formidler teksten?
Hvem snakker den til?
Hvorfor tror dere teksten er på nynorsk?
Hvordan ville tonen endret seg på bokmål?
Hvorfor kaller de seg “husmorhæren”? Hvilke bilder og forventninger knytter vi til ordene som er satt sammen her?
Fase 3: Koble tekst og bilde
Vis nå bildet og teksten sammen.
Diskuter i grupper:
Passer teksten og bildet sammen? Hvorfor / hvorfor ikke?
Hva slags kvinnesyn eller fellesskap uttrykker de?
Hvem ser vi – og hvem ser vi ikke?
Hvordan tror dere bildet ble laget?
Fase 4: Avslør AI og bias
Fortell at bildet er AI-generert. Spør:
Hva tror dere lå i prompten som skapte dette bildet? Kan vi prøve å rekonstruere prompten?
(Eksempel: “a large group of smiling women, 1950s style, harmony, pastel colors”)Hva skjer hvis vi endrer prompten – legger til ord som “diverse women”, “different skin tones”, “modern Norway”?
Hvorfor tror dere mange AI-modeller viser bare hvite mennesker når man søker på ord som “harmony” eller “beauty”?
Dette kan etterfølges av en kort forklaring:
Mange AI-modeller er trent på bildebiblioteker som overrepresenterer hvite, vestlige ansikter. Når man ber AI vise noe “vakkert” eller “harmonisk”, tolkes det som hvithet og symmetri.
Diskuter:
Er dette et problem? Hvorfor?
Hva skjer når vi søker “harmony” i generative AI-verktøy?
Flere studier viser at søk etter “harmony”, “beauty” eller “happy family” i generative bildegeneratorer gir overvekt av hvite personer. (Se lenker helt nederst for kilder.)
AI-modeller reproduserer skjevheter i treningsdata: hvite, vestlige kropper er overrepresentert.
Dette er et eksempel på representasjonsbias – teknologien viser verden slik majoriteten allerede ser den.
Når vi bruker AI i skolen, bør vi spørre: Hvem får være synlig? og Hvem blir usynliggjort?
Jeg la denne prompten inn i bildegenereringsverktøyet ideogram.ai: “1000 harmoniske, vakre og ganske unge kvinner i en eng. vi ser fire av dem nærmest "kamera". retrostil, femtitallet, tegnet. de har forklær på og holder kjevler. bildet viser harmoni og lykke.” Under ser dere resultatet! (Legg merke til at jeg ikke har skrevet noe om hudfarge feks.)
Fase 5: Økonomi, påvirkning og verdier
«Hvem tjener egentlig på dette?»
Start timen med spørsmålet:
💭 Hvem tjener egentlig penger på å spre dette budskapet?
La elevene tenke i stillhet og deretter diskutere i grupper.
Når samtalen er i gang, kan du legge til flere spørsmål:
Hvorfor tror dere noen lager og deler slike bilder og tekster?
Hvordan kan man tjene penger på å ha mange følgere, medlemmer eller videoer?
Hva betyr det at Husmorhæren sier at de ikke er et politisk parti, men likevel får mange til å mene det samme?
Hva betyr økonomisk frihet i denne sammenhengen?
Hva skjer hvis noen kvinner får være økonomisk uavhengige – mens andre ikke får det?
Aktivitet – “Pengestrømmen bak budskapet”
Be elevene lage et tankekart eller en skisse som viser hvordan penger og påvirkning kan flyte i en slik bevegelse:
Hvem lager innholdet?
Hvem ser det?
Hvem betaler?
Hva får de som betaler – og hva får de som deler?
Knytt deretter til influenserkultur:
Hva skjer når meninger og livsstil blir en vare?
Hvordan påvirker det troverdighet og tillit?
Avslutt med en kort samtale i klassen:
Er det mulig å tjene penger på noe uten å påvirke folk samtidig?
Hva tenker dere om at denne bevegelsen ber kvinner om å være hjemme, samtidig som de selv tjener penger på å si det?
Elevene kan skrive en kort refleksjon med tittelen:
“Frihet, penger og påvirkning – hvem eier egentlig budskapet?”
Fase 6: Språk, makt og mangfold
Hvordan bruker teksten “varme” og “mykhet” som virkemidler?
Er dette et fellesskap som inkluderer eller ekskluderer?
Hva betyr setningen “Vi er ikkje for alle”?
Hvordan henger språk, bilde og verdier sammen her?
Elevene kan lage korte refleksjonsnotater, plakater, podkast etc
Fase 7: Skap motbilder
Be elevene lage egne AI-bilder eller kollasjer med alternative prompts, for eksempel:
“Women of Norway 2025 – diverse, powerful, everyday moments"
De kan skrive små tekster, dikt eller refleksjoner til bildene – på bokmål eller nynorsk. Diskuter:
Hvordan endret stemningen seg?
Hva ble synlig nå som ikke var synlig før?
Fase 8: Etterarbeid
La elevene skrive kort:
“Hva lærte jeg om forholdet mellom språk, bilde og virkelighet?”
“Hva overrasket meg mest?”
Eventuelt: La dem sammenligne et AI-bilde med et virkelighetsbilde fra eget lokalmiljø.
💬 Slik kan du bruke en chatbot i opplegget
La elevene bruke en chatbot som sparringspartner i utforskningen, ikke som fasit. De kan for eksempel be chatboten tolke bildet eller teksten, foreslå en mulig prompt som kunne ha laget bildet, eller be chatboten forklare hvorfor AI ofte viser hvite mennesker når man søker på ord som “harmony” eller “beauty”. Deretter diskuterer elevene hvorvidt svarene virker nøytrale, mangfoldige eller skjeve. På denne måten blir KI en del av læringsprosessen – et speil som elevene kan lese kritisk, ikke et orakel som gir svar.
Videre lesning for lærere
Lin, X. & Losavio, M. (2025). A Comprehensive Survey on Bias and Fairness in Generative AI.
Les rapporten (SSRN)MIT Media Lab (2024). Artificial intelligence has a problem with gender and racial bias — here’s how to solve it.
Les artikkelen (MIT Media Lab)European Commission Joint Research Centre (2024). Generative AI Outlook Report.
Les rapporten (EU Publications)AI Multiple Research (2024). Bias in AI: Examples and 6 Ways to Fix It.
Les artikkelen (AI Multiple)Zhu, Y. & Alshaikh, A. (2025). Mitigation of Gender and Ethnicity Bias in AI-Generated Stories through Model Explanations.
Les artikkelen (arXiv)
